Religion med politiske motiver

Spørsmålet er om ikke islam i mange tilfeller brukes til å legitimere udåder som gisseldrap, heller enn å være årsaken til det. Dette er et spesielt viktig punkt når man behandler undertrykkende muslimske regimer. Aktører som undertrykker i islams navn kan ha mange personlige motiver, og de trenger ikke være religiøse, skriver Celine Schiøtt Razavi, student ved Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen.

DET INTERNASJONALE SAMFUNNS største utfordringer ligger i Midtøsten. Å hjelpe frem stabile samfunn i de krigsherjede landene Irak, Afghanistan og Israel/Palestina, samt å forhindre utvikling av atomvåpen i land som Iran, har både et sikkerhetspolitisk og et humanistisk perspektiv.

Stabilitet i denne regionen har implikasjoner for beboerne i regionen selv, og for resten av verden i form av mindre terrortrussel. Her har Vesten et stort ansvar, ikke minst for å avslutte det som ble påbegynt. Til tross for massiv vestlig motstand mot Irak-krigen kan ikke oppgaven forlates halvgjort, om utgangspunktet var aldri så galt.
Men Irak og de andre landene preges av religiøs motstandskamp, gisseltagning og terrorisme. Forklaringen det blir vist til er islam, med sine påståtte doktriner som avviser demokrati og menneskerettigheter. De vantro amerikanernes tilstedeværelse i hellige byer og på islamsk territorium fungerer som en provokasjon for hellige krigere.

Mer på:

Aftenposten