Et vendepunkt for Iran

På tross av avtagende uro varsler hendelsene i etterkant av valget i juni om et vendepunkt for det iranske regimet.


De fleste har fått med seg den siste tidens demonstasjoner, som har vært av en størrelse og et omfang som bare kan sammenliknes med uroen under revolusjonen i 1979.[1] Men myndighetene slo ned på demonstrantene med hard hånd, og Iran er tilsynelatende tilbake til det normale.

Sannhetens øyeblikk
Under et folkeopprør kommer man til et punkt som kan kalles sannhetens øyeblikk: Hvem kontrollerer militæret? Og vil militæret virkelig skyte på sivile, skyte på folkemengder av sine egne landsmenn?

Det hender at militæret bytter side. Med Revolusjonsgarden – en egen elitestyrke ansett for å være mer regimetro enn de regulære væpnede styrkene – er dessverre ikke dette noe realistisk scenario. For tredve år siden var Shahens soldater villige til å begynne med villige til å skyte sivile iranere. Den gangen spilte ikke dette noen rolle; demonstrasjonene fortsatte på tross av myndighetenes voldsbruk. Til slutt måtte Shahen gi opp og sette seg på flyet.

Når folket ikke lenger frykter rå voldsmakt er det lite en diktator kan gjøre. Skal det samme hende igjen i 2009? Det ser ikke slik ut. På tross av at reformkandidatene Mousavi og Karroubi oppfordrer til fortsatt motstand, maner andre reformpolitikere – som tidligere president Khatami – til ro og orden. Tjue mennesker er drept, og minst tusen er arrestert. På tv står demonstranter frem og innrømmer på Moskva-aktig vis at de ble forledet til forræderske protester av utenlandske aktører som journalister og ambassade-ansatte.

les mer på :
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3017&id=220720090758441707&magasin=ja&t=Et-vendepunkt-for-Iran